Da jeg kom til himmelen
Da jeg døde og kom til himmelen, kjente jeg igjen Vårherre med det samme. «Neimen, er det deg!» sa jeg. «Det hadde du ikke trodd, det!» sa han og så på meg med disse velkjente smale, muntre øynene under hvitbuskete bryn. «Nå ble jeg virkelig lettet», sa jeg og så meg rundt i de himmelske …