Av Joyce Carol Oates, Pax Forlag 2023
Boka starter med to epigrafer. En av forfatteren Paul Bowles, Ting skjer ikke, det kommer an på hvem som blir med. Den andre er av Y.K. Det finnes bare ett spørsmål: Hva er jeg i stand til? Y.K. er en fiksjon og en av personene i boka.
Dette handler om Hannah Jarrett, overklassefrue, småbarnsmor og en skikkelig knapphullsblomsthustru fra en av de beste familiene i Detroit, og vi er på 70-tallet. Hun er bosatt i ett av de beste boligstrøkene rundt byen, i trygg og sikker avstand fra den mørke og farlige bykjernen.
Fra første side skildres det fysiske begjæret som oppsto ved hennes første møtet med Y.K., da han berørte henne lett på håndleddet og spurt lavt: Hvem er du sin? Etterpå tenker Hannah: Kunne vært en tatovering på håndleddet. Hans krav på henne.
Det er to verdener som kolliderer, når hun, den gjennomført elegante og vakre fruen fra samfunnets øverste lag («Rik manns kone fra en av de hvite forstedene») oppsøker Y.K. på hans hotellrom nede i sentrum av Detrot.
Til tross for at han voldtar og mishandler henne så grovt at hun må fraktes hjem av en av Y.K.s håndtlangere, klarer hun ikke å fri seg fra «hans krav på henne». Y.K.s spesialitet er tydeligvis å bedrive voldtekt så tett på drap som det går an. Han «småkveler» henne under akten, og slipper opp taket i det samme offeret holder på å miste bevisstheten, gjentar kiveningen og balanserer på en knivsegg mellom offerets liv og død.
En parallellhistorie veksler med hovedfortellingen om fru Hannah Jarrett. Det er historien om barnemorderen som går løs i Detroit. Han har fått tilnavnet Barnevakten, og det er han som har gitt boka navn. I flere avsnitt forteller de døde barna selv om hva han har gjort mot dem – de blir funnet, en etter en, liggende nakne utendørs på forskjellige steder hver gang. Da er de stelt, vasket og kjemmet som om de var små engler. Klærne deres er lagt i pen haug ved siden av, nyvasket, strøket, brettet. De er drept ved ligatur om halsen, knapt synlig.
Det er stygt, det er mørkt. Flere ganger under lesningen fikk jeg lyst til å rope høyt, dette er så motbydelig! Alle er motbydelige her! Fruen, mannen hennes, Y.K, alle personene, men først og fremst dette samfunnet med de groteske forskjellene i levemåten i de to verdenene som kolliderer her.
Forresten, det er ett sympatisk menneske her. Den fillipinske hushjelpen fru Hannah er i besittelse av, og som slett ikke får noen god behandling av henne. Da politiet leter etter den forferdelige «Barnevakten», og de har kommet til Hannahs strøk, med alle kjempevillaene bak murer og låser og sikkerhetsforanstaltninger, bemerker hushjelpen stillferdig at det må jo være en hvit mann som har gjort det. En farget mann ville blitt lagt for mye merke til i dette strøket. Her er fargete mennesker alltid tjenere, de vandrer ikke rundt fritt.
For dette er ikke bare en pageturner, slik forlaget sier, det er også en krass fordømmelse av forskjellssamfunnet USA, av rasediskrimineringen som levde i beste velgående på 70-tallet og som vel ikke har blitt noe særlig bedre i vår tid.
Boka er på fem hundre sider, og som sagt er den både notbydelig og mørk. Det var et slit å holde den under lesningen, og samtidig ganske umulig å legge den vekk.
En sterk leseropplevelse.